In a Flash

Nå reiser jeg straks på tur.
Som den flittige student jeg er, så har jeg ikke helt samvittighet til å ta en helg med lesefri sånn midt i semesteret. Løsningen blir derfor Flashcards til tog, fly og buss. Genialt.
Men så var det dette med stor veske med alt for mange ting. Og tanken på noen og femti løse flashkort i vesken er nok til å få det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

I går fant jeg derfor frem nyinnkjøpt linstoff med prikker og det tok ikke mange minuttene før en liten pose til flashkortene var ferdig. Froskebåndet kjøpte jeg på Etsy i fjor og jeg synes det passet sånn passelig her. Lukkemekanismen er den samme som på stetoskopposen, nemlig rutete bånd med en perlemorsknapp til "lås"

Ellers må jeg få si tusen takk for hyggelige kommentarer på forrige innlegg. Det er veldig kjekt!
Gensere er nå pakket ned i bagen og jeg er snart på vei til wonderful, wonderful Copenhagen.
Men først- forelesning i indremedisin.


Ha en strålende fantastisk helg! Det skal nemlig jeg :)

Striper til liten, striper til stor

For nesten tre uker siden var jeg litt impulsiv og bestilte helgetur til København.
Nesten tre uker har gått veldig fort og på torsdag reiser jeg på tur.

I København bor noen gode venner. Og gode venner er det alltid kjekt å ta med noe til.
Omtrent samtidig som bekreftelsesmailen fra Norwegian var på plass, var jeg dypt i tenkeboksen på hva gode venners barn kunne få. Ville jeg klare å strikke to gensere på nesten tre uker?
Jeg kom imidlertid raskt ut av tenkeboksen, for noen var enda raskere til å utfordre meg. Og da er det gjort. Oppdrag: 2stk Nøstebarngensre på under tre uker.

Første problem på veien kom allerede fem minutter senere, men snille Vibbedille hjalp en strikker i nød og vips hadde jeg lagt opp til genser nr 1.

Genser nummer en var selvfølgelig også den minste. Så den ble ferdig etter en vanlig helg med strikking. Genser nummer to, derimot, var vesentlig seigere. Uansett hvor mye jeg strikket så virket det som om jeg aldri kom noen vei. For å forsikre meg om dårlig progresjon bedrev jeg litt vinstrikking innimellom. Og det er vel en kjent sak at det som regel ikke ender så bra.

Men så var det dette med tidspress, da. Og tidsfristen kom nærmere og nærmere. Jeg fikk et bilde av meg selv feste tråder ved bagasjebåndet i Kastrup. Typisk meg.
I går tok jeg derfor meg selv hardt i nakken og strikket ferdig raglanfellingen. Det var gjort på tre timer. Så var det trådfesting, knapper og pingviner. Men jommen sa jeg smør. Jeg ble ferdig.

Om jeg skal være helt ærlig er jeg over gjennomsnittslig fornøyd med meg selv og synes resultatet ble kjempeflott!
Garnet er blålilla og mørk brun lammeull fra New Zealand og tilsammen gikk det med 186 gram til størrelse 2 og 4 år. Jeg har brukt pinne nr 3 og mønsteret er Genser med Raglanfelling fra Nøstebarn. Med litt endringer som seg hør og bør.
Pingvinene er spesialimportert fra Bergen for anledningen og kommer fra Stoff og Stil. De blå perlemorsknappene er fra Visby mens de stjerneformede perlemorsknappene er fra Cardiff.

Så nå gjenstår det bare å håpe at to små gutter i København blir fornøyd med dem. Og at gode venner liker håndvask. Man kan jo håpe :)

Ha en herlig tirsdag!

Perler for svin

Lørdag var det storrengjøring i Sommerfuglheimen.
Lykken var stor da jeg endelig kunne sette meg ned i ro og mak med en stor kopp te og litt småputtel.
Småputtelet denne kvelden var en drøss med små perler som skulle bli til små perleballer.
At det er lenge siden jeg sist lagde slike, det er det ingen tvil om. At det var mye lettere sist, det er det heller ingen tvil om. Men det gikk da på et vis denne gangen også.

Til slutt ble det i hvertfall fire nye perleballer. Det burde da være nok til et sett.
To av dem fikk ørekroker i sølv og ble ørepynt i en fei. Den neste ble enda raskere omgjort til et anheng. Den siste fikk, etter en hel haug med knyttede knuter, henge å dingle på et armbånd.

Da lørdag var blitt til søndag var settet ferdig. En hel drøss med små ferskvannsperler var forvandlet til perleballer. Jeg har fremdeles nok miniperler til et par til, så gjenstår det bare å se hvor lang tid det tar før jeg har glemt hvor mye småpirk det er :)

Her skinner solen og det er nesten så man ikke merker at det er minugrader ute. Nesten.
Ha en flott mandag!

Svanedøden

Nå er jeg straks klar til årets Halloween feiring, i år utkledt som død svane.
Svanen er nysydd og på plass. Flere bilder og fakta kommer etterhvert. Nå skal feires.

Verdens treigeste tante

Jepp, det er meg.
For omtrent samtidig som det første tantegullet ble født begynte jeg på dette teppet. Og det er nesten to år siden.

Jeg kom så langt som å sy sammen ruter til remser. Men da jeg skulle sy sammen remser til teppe oppdaget jeg at det hadde blitt kluss med rutesammensetningen. Det var rett og slett klin umulig å forhindre to like ruter ved siden av hverandre. Og det funker jo ikke.

Her forleden fant jeg frem igjen remsene for å gi det hele et nytt forsøk. To remser ble sprettet opp og satt sammen på ny. Mye frem og tilbake, opp og ned og i det hele tatt. Men jommen sa jeg smør. Det gikk.

Da var det bare å smi mens jernet var varmt og se til at teppet ble ferdig. Tantegullet er en kosejente av dimensjoner og har en forkjærlighet for det myke element. Da er det klart at tanteteppet må være mykere enn mykest. Til baksiden valgte jeg derfor myk velour og et lag platevatt i midten. For å forhindre at baksiden ble trist og kjedelig er den overstrødd med små rosa sommerfugler og jammen ble det ikke en M for Melis.

Sommerfuglene fikk også være med på lappesiden og der var de hyggelige og landet i alle skjøtene.

Du husket kanskje at jeg på sensommeren kjøpte meter på meter med bånd? Vel, nå er i hvertfall halvparten brukt og jeg er kjempefornøyd med resultatet.

Med Tante Sin- merke fra Margrethe ble teppet helt ferdig. Kjempesøtt, mykt og absolutt et tantegull verdig. Så får jeg håpe at hun tilgir verdens treigeste tante, nesten to år på etterskudd.

Ha en strålende flott helg!

Lille Larven Aldrimett

Vesken min er alltid full av ting når jeg skal på skolen.
Labfrakk, sko, matpakke, bøker, penner, stetoskop og i det hele tatt er i et evig kaos og jeg er godt lei av å ikke finne det jeg leter etter.

For å få litt bukt med kaoset har jeg i dag sydd en pose til stetoskop og annet utstyr. Man kan jo ikke annet enn å bli glad av Eric Carle's evig sultne larve. Så da jeg kom over dette stoffet på museumsbutikken til Eric Carle museet var det plutselig på vei til meg. Nostalgi på høyt plan- svupp var jeg tilbake femten år; med musefletter og rosa selebukse.

Posen er av den enkle typen og ble sydd i en fykende fei. Fin ble den og den passer ypperlig til formålet. Lukkemekanismen er oransje silkebånd og en stor, rød perlemorsknapp.
Ikke den ting en knapp ikke kan brukes til :)

Så nå blir det ordnung i vesken til morgendagens sykehustur. Me like.

Ha en strålende flott mandag!

Om å telle på knappene

Jeg er nok ikke den eneste som har fulgt med på TV-aksjonen i kveld, Brannkamp til tross.

Jeg har som kjent i det siste holdt på med en omfattede knappesortering, og etterhvert som antallet vokser er det fler og fler på hjemmebane som har synspunkt om denne samlingen.

For å svare på tiltale bestemte jeg meg derfor for å gi en krone for hver perlemorsknapp i samlingen min til kveldens TVaksjon.
Knappene er nå talt opp og 971 kroner er overført til aksjonen.

Som student i utlendighet hadde jeg ikke mulighet til å gå med bøsse i dag så da synes jeg dette var en fin måte å gi litt tilbake på.

Ønsker deg en fortsatt fin søndagskveld!

Ambivalente Marius

Jeg har lenge lekt med taken på å strikke Mariusgenser til meg selv og da Sandnes kom med rundsalmønsteret var det ikke tvil lengre. Jeg skulle strikke Mariusgenser.

Mens det enda var vinter var jeg i Trondheim en tur. Der kjøpte jeg garn til genseren og strikket iherdig i vei. Jeg kom tilbake til Polen og fortsatte å strikke. Ute var det mange mange minusgrader og jeg gledet meg stort til å bli ferdig med den varme genseren min.

Men så gikk det som det måtte gå. Jeg la den fra meg uten å skrive ned hvor i mønsteret jeg var kommet. Og slik ble den liggende lenge. Veldig lenge. Faktisk i over et halvt år. Genseren ble med til Bergen på sommerferie for å bli ferdig. Motivasjonen var imidlertid kortvarig. For med temperaturer på tjuetallet fristet vintergenserstrikk lite. Og svupp inn i skapet med genseren.

I skapet ble den liggende hele sommeren, helt til jeg for noen uker siden skulle begynne Polenpakkingen. Genseren falt bokstavelig talt i hodet på meg og før jeg fikk lagt den trygt tilbake hadde noen klart å komme med sarkastiske kommentarer om progresjonen.

Jeg skjønte fort at det faktisk ville bli umulig å ta en uferdig Marius med tilbake til Polen. Og når noen i tillegg veddet på at jeg ikke kom til å bli ferdig før jeg skulle dra, vel, da var det ikke stort annet å gjøre enn å sette seg ned med mønsteret og telle.
Og jeg talte. Og talte. Strikket tilbake og talte litt til. Men jeg klarte da tilslutt å finne ut hvor jeg slapp sist. Maskemarkører sier du? Pft.

Med nytt mot sneglet maskene seg unna. Jeg sukket og stønnet, bannet og i det hele tatt forbannet den idiotiske genseren. Men så var det dette veddemålet da. Så jeg strikket en maske til. Og enda en.

Genseren ble ferdig i god tid før vi skulle dra. Det vil si, den var ferdig strikket. Men siden det også var kriteriet for veddemålet så jeg ikke helt poenget med å feste trådene med en gang. Så da lot det vente på seg. Damping og sånt tar også ganske lang tid, om noen skulle lure.

Da genseren var helt ferdig (ja, til og med ekstraferdig) oppdaget jeg det. Genseren er for stor. Og da snakker vi ikke om at den er litt "god" i kantene. Neida. Den er alt for stor. Det har seg nemlig slik at strikkefastheten min på mønsterstikk er totalt forskjellig fra glattstrikk.

Sånn faktamessig kan jeg si at genseren er strikket i Smart fra Sandnes. Mønsteret er fra Klassikerheftet og jeg strikket str S på pinnenr 3.5

.

Jeg synes den så litt stor ut underveis, men da jeg prøvde den ca en tredjedel i mønsteret så det greit ut. Og jeg forbannet meg på at om den ble for stor så skulle jeg spise meg inn i den.

Vel. Å spise seg inn i denne tror jeg blir litt vel drastisk. Og dessverre krymper ikke Smart i vask. Så da får jeg heller trøste meg med at jeg vant veddemålet og fikk et kjempeflott perlearmbånd fra Pilgrim i premie.
At genseren forblir hos meg er heller tvilsomt. Men enn så lenge er det en flott sofagenser til nullgradersdager som denne.

Ha en strålende flott lørdag!

Tusen millioner knapper

Fullt så mange er det gjerne ikke, men jeg er godt på vei.

Jeg har vært i en ryddestim i det siste og da er det vel på tide å fullføre knappesorteringen som ble påbegynt i fjor?

Da jeg begynte i fjor skjønte jeg fort at den geniale sandkakeformen min ikke var fullt så genial likevel. Og nye geniale ideer lot vente på seg.
En rask luftings av problemet brakte mange gode forslag på bordet og fargesorterte knapper på småglass vant frem.

Fargesorteringen er i full gang, foreløpig er det de rosa knappene som både har blitt sortert og talt.
Tilsammen er det 738 knapper i forskjellige former og størrelser. Det eneste de har til felles er at de er i plastikk alle sammen. De i glass og perlemor skal nemlig få være for seg selv.

Nå skal jeg lese litt til slik at jeg kan forsvare videre knappesortering. Jeg gjenoppdager knapper som jeg ikke kan huske, knapper kjøpt i koselige stunder og knapper med affeksjonsverdi. En knapp er så definitivt ikke bare en knapp :)

Ha en strålende flott tirsdagskveld!

Transeuropiske babyteppe

Når man skal tilbringe mange mange timer i en bil er det viktig at man er sikker på at man har underholdning hele veien. Hvis ikke kan det fort bli kjedelig. Og det er jo ikke ønskelig. Spesielt siden man er stuck i en bil likevel.

Like før vi skulle dra slo det meg at Tantegullteppet som jeg strikket til lille S i grunn er genial bilstrikk. Dermed var det avgjort og garn ble handlet inn.

Teppet ble påbegynt på Voss og så ble det strikket jevn og trutt til vi kom til Sandefjord. I Sverige var det min tur til å kjøre men i Tyskland vokste teppet. Rett utenfor Warszawa ble midtseksjonen ferdig, omtrent samtidig som det ble for mørkt til å strikke med mørkt garn.
Så da fikk opplukkingen av masker vente.

Vel fremme i B-stok ble en hel haug med masker plukket opp og etter en del pinner ble enda flere masker felt av. Teppet ble blokket til 95x95 cm og veier 200 gram.

Teppet er strikket på pinne nr 4,5 i mørkebrun og pudderblå babyull fra Dale og er rett og slett ganske fantastisk.

Teppet er nå på vei i posten. Det skal til Norge og varme en liten gutt som blir født når oktober nærmer seg november.

Til slutt må jeg si tusen takk for alle de kjempekjekke kommentarene på heldressen. Det varmer like mye som dressen gjør :)

Ha en strålende flott fredag. Her skinner solen og det ser ut til å bli en bra helg.